Isfisketur til Ullsvatnet


Vestlandsvinteren viser seg frå si aller beste side no i byrjinga av 2010. Denne helga var intet unntak. Eg og Ingve kom oss relativt tidleg avgårde frå Stavanger, for å sleppe å gå heile turen i stummande mørke. Greit å komme seg ut av skogen, og inn i ope lende før mørket kjem, iallefall når stien er snødd ned, og ein må brøyte veg opp!

Me rekna me at isen skulle vere meir enn trygg, men sjølvsagt var det litt spenning i å ta dei første stega. Ingve tok fem steg ut, hoppa tre ganger opp og ned, og konkluderte med at «joda, den er nok trygg».  Ved nærmare studier så kunne du nok landa ein Boeing på den, for den var tjukketjukk. Herlig å traske utover isen i mørket, høyre knaking og braking i isen når den krymper sammen for natta, sterke krefter i sving.

Me ankom hytta i seks-tida, då var det -17 både ute og inne. Fekk skifta klær, fyrt opp omnifuelen og satt på kaffikjelen i ein fei! Måtte regelrett tørka litt kvist og ved på brennaren før det gjekk an å få fyr inni ovnen. Men fyrbøtaren fekk fyr, og tempen kraup sakte, men sikkert mot null-punktet. Med varm kaffi og frisk Fernet, var det bare hygge og smil å spora! Slik nærare midnatt dukka det opp eit ljos utpå vatnet, ein ting me ikkje hadde venta oss var besøk midt på natta. Men Cato syns det var ein god ide og var eit einaste stort glis når han kom fram. Eg trur hovudgrunnen til den seine ankomsten var at han fekk gå på ferdig brøyta sti, og kom fram til ei god og varm hytta!

Laurdag var det is-garnfiske som sto på programmet! Me var særs optimistiske der me boret hull etter hull i isen, putta garnet nedi og med fikse løysingar (lang bambus, og våt Cato), så fiska me det opp i neste høl!  Me såg fram til nysteikt bål-aure utpå dagen. Litt utpå kvisten kom Olav dinglande, han er garantert den første person på Ullsvatnet med alpint skibestigningsutstyr. Litt for lite snø og særdeles dårlig base, gav visstnok begrensa frihet i nedkjøringa.

Kvelden gikk fort med bål, og pizzahygge ute under ein stjerneklar himmel! Fantastisco! Olav jobbar no med å perfeksjonere oppskrifta på villmarkspizzaen sin, slik at han kan imponere og innynde seg hjå ei framtidig hulder!

Søndagsmorgon var det garntrekking og rydding/vasking. Fiske var så som så, null fangst.  Pakka saman og labba fornøgde heimover.

- Har lagt ut litt ymse bileter fra turen.

Jakt Suldal Statsalmenning, Krossvatn

banner_krossvatn

Me stakk inn til Sand torsdags-ettermiddag, lynklare for jakt. Det vart mørkt før me kom inn, så me hadde ein liten pitstop på Sand. Fredagsmorgon kl 06:00 var me klare for avgang.

Fredagen var det eit fortreffeleg ver, og lite snø, så me freista å køyre inn til Skreivass-dammen (yr.no hadde tross alt meldt regn og plussgrader både lordag og søndag).  Me såg fleire ryper på turen inn til dammen, og jegerane vart særs optimistiske!

Traska innover mot Krossvatn turisthytte for å sette frå oss bagasjen. Kun minutt etter at me bestemte oss for å spre oss, og lade haglene, small det frå saudabuen si hagla. Ei einsleg rype datt pladask i bakken, fantastisk start. Me spreidde oss utover eit ganske stort område, eg følgde stien innover. Etter ein dryg halvtime, gjekk eg på tre ryper, to av dei enda i sekken. Kjetil og Gjermund fekk og kvar si rype før me kom fram til Krossvatn. Gjermund var rett og slett supastoka (som ein ekta snøbrettkøyrar ville sagt) når han kom fram. Sette frå oss sekkane og fekk ein kaffitår før me traska ut att.

Eg, Knut og Ingve gjekk i retning Nøvlanuten, medan Kjetil, Gjermund og Cato gjekk andre vegen. Olav og Anders stakk opp på onsdagen, så dei hadde me enda ikkje sett snurten av. Veret var fortsatt aldeles strålande, vindstille, skyfri himmel og snødekt landskap. Tru ikkje det kan bli så mykje betre enn det. Eg og Ingve såg ein stor stegg me prøvde å lure oss innpå. Den satt som kongen på haugen, og hadde full kontroll på oss. Ikkje skothald. Etter dette såg me tre fuglar, samt ein stor flokk på 30-40 ryper, men ingen på skothald.

Lordagen våkna me til tett snøver, men forholdsvis mildt og lite vind. Så eg og Knut la avgårde, etter ca 20 minutt gjekk me på ein stor flokk på rundt 20. Knut fekk to, og eg fekk ei. Mi landa sjølvsagt utpå eit lite vatn, så eg fekk verkeleg testa impregneringa på sko og bukse. Festa buksa rundt skoa med litt ducktape, så fungerte  det utmerka å vasse til låra i vatnet. Etter dette følgde me ein flokk på ca 10 ryper innover fjellheimen. Knut fekk has på fire i denne flokken, eg fekk ikkje skothald. Ikkje lett å halde følgje med sjumilsstøvlane til Knut i knedjup snø. Dei andre fekk ikkje skothald denne dagen.

Søndagen var me tidlig oppe for å komme oss ned i rimeleg tid. Sterk vind, og snøver gjorde sitt til at turen tok noko lengre tid enn normalt. Me såg for oss ein heller strabasiøs tur med mykje graving og spadebruk for å få ned bilane. Når me bikka over kanten ned mot vegen, så var den ny-brøyta.  Sitat Kjetil: «Eg har aldri vore så glad for å sjå ein John Deere før».

Totalt 11 ryper på 8 jegerar, med fordelinga 6, 3, 1, 1, 0, 0, 0, 0. Ei fantastisk helg alt i alt :) Nokre medlemskap i IRRVF (Indre Ryfylke Rypevernforening) lev farleg, og med seks fulltreffarar, står Knut verkeleg i fare for å ikkje få godkjent opptaksprøven.

Bilete finn du i fotoalbumet.

Rypejakt – Første jakttur i år

2009_header_reskjell_jakt
Rypejakta er igang! Har nå vert eit par dagar på fjellet og sjekka ut rypebestanden.

Me stakk innover torsdag etter jobb, og kom oss godt over halvegs før det blei stummande mørkt og me måtte finne fram lykter. Fredag vakna me til nydelig ver, og var relativt tidlige ute av hytta. Turen startar som alltid med ein god del høgdemeter rett til himmels, herlig start!

Ein liten halvtime etter me kom oppå heia, såg eg og Ingve ei einslig rype som fauk over ein knaus. Me gjekk etter den og høyrde ei fæl kakling, så letta eit stort kull på over 20 ryper, godt og vel 100 meter fra oss, så dessverre ikkje skothald på desse, men ein god start på dagen var det! Samstundes hadde Kjetil allereie blekt av to skot mot to liryper, rypene er framleis lukkeleg uvitande om faren som luska rundt øyrene på dei.

Gjekk innover fjellet, for å sjå om me klarte å finne igjen kullet me skremde opp. Dei hadde flydd langt, så eg satte etterkvart kursen mot den avtalte lunsjplassen. Når eg satte meg ned der og venta, såg eg eit nytt kull på rundt 15, som letta i horisonten, dei hadde kurs rett mot meg. Så eg satt så stille eg kunne og kryssa fingrane, men typisk så drog dei ein fin høgresving i god tid før dei passerte meg. Like etter smalt det borti lia. Ingve brende av litt krutt, men han syns så synd på dei flotte fuglane at han lot kulene passere fint på sida. Såg ikkje meir fugl den dagen. Utpå ettermiddagen satte me kursen ned mot Reskjell igjen. Kjetil slo opp teltet, og blei igjen på heia. Når me kom ned til hytta oppdaga Cato at han hadde glemt litt dyrebar veske i bilen, kom nokre heftige nordnorske gloser, før han langa avgårde, ned til Rød, henta flaska og kom halsande opp igjen etter eit par dryge timar. Alt dette for nokre centiliter Kalinka.

Laurdag våkna me til så tett tåke at det var meste så me ikkje fann utgangsdøra i hytta. Avventa nokre timar, utan at det blei særs lettare. I to-tida slo me på GPSen og tok fatt på høgdemetrane. Kjetil låg verfast i teltet og venta på redningsgruppa som kom, han hadde høyrd fugl på morningen og hatt ein runde i boxeren. Men var ikkje råd å sjå fuglen i tåka. Cato traska innover skoddeheimen med GPS i lommen, det letta utover dagen, men han hadde ikkje sett snurten av fugl.

Søndag var det strålande sol. Kjetil og Cato tok ei morgonøkt på fjellet, medan eg og Ingve rydda, vaska og klargjorde hytta før ein altfor tidlig avgang heimover.

Heller labert resultat denne helga, to store kull som ikkje var greie å få på skothald, pluss dei to lirypene som Kjetil såg. Ingve og Kjetil løsna eit par skot kvar, medan eg og Cato sparer kruttet til fuglane er på skothald! ;)

- Bilder i fotoalbumet.

Jaktstart

Middagsmat

Middagsmat

Då var den fine hausttida komen igjen. I morgon opnar rypejakta i store delar av landet. Me reiser avgarde torsdagskveld, og satsar på å sjå ein fugl og to.

I fjor var eit særs dårlig jaktår i vårt langstrakte land. Eg personleg har aldri sett så mykje fugl som eg gjorde i fjor. Så derfor har eg store forventningar til i år, sjølv om årets takseringer ikkje ser veldig positive ut.

Fjellet er på sitt finaste på hausten, blåbæra er fryktelig gode og fisken biter villig. Så bomtur blir det ikkje uansett. Yr.no lover sol og velstand, så dette blir bra!

Les meir om jakt:
- inatur.no
- Rypejeger.net

Skitt jakt!