Kategorier
Dyrajakt Jakt, fiske og friluftsliv

Dyrajakt 2016

Me såg storbukkjen først, på ca 400 meter, den sto staut og viste seg fram i himlaleitet! Kjetil trudde først eg tulla, og ville ikkje leggja seg ned, men bråttom innsåg han alvoret og slang seg på magen!

Me gøymde oss bak ein stein og tenkte; kva i alle dagar var det der? Kva gjer me nå? Kan me skyta bukk? Var det ikkje slik at alt var lov siste helga? Den kan jo ver ganske ung sjølv om den er stor. Me har jo ungdyrkort.

Me ligg og ser litt på an, ganske lenge egentlig. Eyyhh, ka var det? Det var meir bevegelse bak ein stein. Er det fleire bukkar? Er det ungdyr? Er det simle? Gudane veit, de har jo hådn alle! Ein krulle er det iallefall! Me må gjera noko. Ein kjapp analyse av drotten og målingar med laserverktøyet til Kjetil viser at neste haug er innen rekkevidde, og kan være på skothald. Me gjer retrett og forsøker å rykke framover.

Vel framme på neste knaus må me brått slenga oss på magen, og bli liggande, lenge, det ser virkelig ut som gamle reidn har fatta mistanke om noko humbug i vår retning. Kjetil og meg dett ihop i den tilfeldige stillingen me var i, og blir liggande som to idiotar midt i berrljoset.

received_10154995387806490

Jækla tålmodig gammal reidn. Står og stirrar rett på oss. Me stirrar tilbake, og til slutt vinn me den kampen, han snur seg rundt og later som ingenting; Dei tullingane der kan ikkje være noko farlige, tenkte han nok. Me vågar endelig å røre på oss, og søker tilflukt bak ein stein.

Me har fortsatt eit dalsøkk og eit vatn mellom oss og dyra, dei legg seg til med verdas vidaste utsikt, og vinden bak seg, slik at dei kan ta dødretningen med nasen. «Smarte dyr jo», seier Kjetil, mens me leitar djupt i taktikkskuffå. Smarte kan dei ver, men nå ska me jaggu «out-smarte» dei … Bare tenke litt først … Har dei i sikte, men det er rundt 250 meter bort, for langt.

received_10154995387796490-1

Kva ville gamle Jon gjort?

«Det er dei late jegradn som får dyr»

… Minnest eg han fortalde ein gang. Så me gjere som han sa, og ventar.

Ventar … Ventar … Ventar … Ventar …

Der ja, dei reiser seg, byrjar beite litt. Korleis skal me angripa dette nå da? Fortsatt 250 meter bort. Me må nærmare.

Bråttom snur dyrå seg med rauå mot oss og forsvinn litt bak kanten. Ja, me må ikkje miste dei nå.

«Er det på tide å gå all-in?»

Seie afghanistan-krigaren! Eg tjenestegjorde i toppidrettstroppen på eit vaskeri på Madla, men skjønar likevel at nå, nå er øyeblikket kommet, så eg nikkar;

«All-in ja!»

Me krumspring ned bakken, rundar vatnet, og klemmer oss inntil foten av fjellet. Dyra er på toppen av bakken (håpar me, mista dei av synet når me bestemte oss for all-in taktikken). Snik oss opp eit skar, Kjetil til venstre, eg til høgre. Me bestemmer oss for å skyte så fort ein skotsjans byr seg, Kjetil skal skyte mot venstre, eg mot høgre. Taktikken er enkel og god.

Me nærmer oss toppen! Her var det dei var, dei kan være rett bak bakketoppen der! Drotten er på lag! Eg ålar meg opp, reiser hodet så forsiktig eg kan over toppen for å kunne sjå kva som er der!

WÆÆÆÆ! eg stirrar eine dyret rett i kvitauge, på maks ti meter, full retrett ned på magen!

FØØKKK! der var det gjort tenker eg, og prøver å formidle det til Kjetil uten å lage lyd, og uten bevegelse. Me ventar litt til. Okei. Me håpar det unge dyret aldri har sett folk før, og ikkje har sagt noko om det han såg til dei to andre. Me rykke forsiktig framover.. Me ålar oss oppover, ser ingen dyr.. Går litt sånn samankrøpet vidare.

FØØKKK 2! Ser storbukkjen, den fekk vèr av oss! Og spring! Ned på magen, finn den i sikte, men det går alt for fort. Arrrrghhh! Eller samma det, skal jo ikkje skyta bukk uansett.

Vent, ser noko i dødvinkelen, vrir hovudet, der står det jo to dyr på 50-70 meter!

BAAANG! Dyret endestøyta! Det andre forstår lite, spring etter gamle-bukkjen. Stoppar plutselig og ser seg attende.

BAAANG! kjem det frå gamle-sakoen til Kjetil, og dyr to stupar også i bakken.

Eg skaut mot venstre, Kjetil skaut mot høgre. Omtrent slik me planla det.

received_10154995387681490

Nå begynner arbeidet.. Korleis var dette her igjen. Var det best med dyret på høgre eller venstre side, trenge me knyta endetarmen på dei? Har me strips? Kor pokker kan me henga dei opp? Søkte du om helikoptertransport? Neida, i sekkjen med dei og 16 km attende til bilen.

Som dei ville sagt litt lenger oppi dalen, og som Strekaren så godt illustrerte det:

«Me var i dei, og ja da, me fekk nå børa oss»

Eg gav dykk den litt lengre forteljinga.

Kategorier
Bilder Jakt, fiske og friluftsliv

Steinkilen – Rypejakt

Som vanlig gikk turen til Steinkilen første helga i oktober. Ei nydeleg helg, med alt i fra tett horisontalt snøver til vindstille og sol.

Rypebestanden i Suldalsk høgfjell var ikkje særs imponerande (i tråd med den nasjonale «rypekrisen»), men me såg litt fugl, og eit par vart med heimatt. Drøye 20 timars vandring med hagla resulterte i to skotsjansar. Ein bom, eit treff, ei knekt hagle og hull i buksa. Såg meir fugl, men utafor rekkevidde.

Sjå nokre bileter fra helga:

Då har eg fått fyllt opp fryseboksen med dei rypene eg treng til det årlige julabordet. Så nå gjenstår det å få litt hjort og rådyr oppi der for å sikre vinteren!

Skitt jakt!

Kategorier
Film Jakt, fiske og friluftsliv

Tur i Suldalsfjell – Hylen til Nesflaten

I helga var det duka for den etterkvart tradisjonelle turen med unge lovande Svandal og Happy Hunters! Etter ein del start-kluss, var me klar til å traske avgårde rundt kl 21:30 fredagskveld. Sidan me ikkje fekk båtskyss inn til Tengesdal, vart det til at me gikk fra Vågstunellen/Hylsskardet. Målet for turen var Nesflaten.

Les meir under filmen.

Fredag:

Det var ein basjen start, bratt og kratt. Etter ein kikk på kartet, så ser me jo at me starta på feil side av tunellen, men me kom oss greit opp til fjells der me gjekk og.

Gjekk opp Vargshidalen, og skar inn på stien mot Liastølen. Gikk så inn mot Fiskevatnet der me campa for natta. Fiskevatnet levde opp til navnet sitt, og det var eit forrykande liv uti der. Dog var det mykje småtteri, slik det ofte er når «fisk» er ein del av navnet til eit vatn.

Lørdag
Etter ein lang og fredelig formiddag, med fiske, sol og drøs var me klare for dagens etappe rundt kl 1500. Me sikta oss inn mot Steinbu og Kvannvatnet, og ville så følge det dalføret inn mot Nesflaten. Hadde ein fiske- og lunsjstopp ved Kvannvatnet før me seig vidare innover mot Svinstølen. Ved Svinstøl fann me ein meget idyllisk teltplass med utsikt mot Skaulen. Her var det bål, grilling, nakenbading og fisking i skjønn forening. Fekk nokre dråpar utover kvelden, så då blei det telthygge i Nalloen utover dei seine timane.

Søndag
Som dei morgenfuglane me er, så var me klar til avgang rundt kl 13:30 på søndagen! Fiska litt i Skaravatnet, fekk fin og sprek fisk. Så kom rosinå i pølså; Harrskor*, fantastisk utsikt over Suldalsvatnet. Me traff nesten på første forsøk. Gjekk i eit dualeg skårfeste, og måtte litt oppatt for å komme på rette platå. Kom oss ned til Nesflaten i femtida, der vart me plukka opp og kjørt ned att til bilane med Vågstunellen!

Takk for turen!

*På kartet står det Harrskor, men trur lokalbefolkningen kaller det Herskår.

Kategorier
Jakt, fiske og friluftsliv

Lysefjorden rundt (på langs)

Langhelga før sjølvaste nasjonaldagen la me i veg, og hadde ein plan om å gå Lysefjorden rundt i løpet av dei fire dagane me hadde til rådighet.

Les meir på happyhunters.no

Kategorier
Jakt, fiske og friluftsliv

Årets jakttur på Suldal Statsalmenning

Jakt Suldal Statsalmenning

Suldal statsalmenning er eit svært jakt-terreng, der kven som helst kan kjøpe kort for ein billig penge. Me har vert fast inventar under åpningshelga (1. oktober) dei to siste åra, og i år var intet unntak. Det ligg fleire tilgjengelege hytter i området, men det pleier var folksomt, så me bestemte oss for å telte i litt meir utilgjengeleg terreng, der dei bedagelige sofajegrane ikkje orkar gå.

Kategorier
Jakt, fiske og friluftsliv

Årets første jakttur

Endelig igang med årets jakt! Me testa ut nytt terreng, og det er alltid spennande. Då veit ein ikkje kvar fuglane pleier å gøyme seg 🙂

Eg og Kjetil pakka sekkar, telt og sovepose og reiste oppover mot Røldal torsdagskveld. Tok ei natt i leiligheten til Kjetil før me satte snuten mot fjellet. Fann ein fin teltplass, rigga heimen, la ifrå oss dei tunge sekkane og traska inn i tåkeheimen! Etter ca tre kvarter såg eg den fyrste rypa, ei einsleg frøken som klaska i bakken – fulltreffar. Etter dette var det dødt ganske lenge, når me kom opp i snøbeltet, såg me 4-5 på ein 100 meters hold. Fann aldri desse att. Gjekk ein tur innom Sandvatn, for å sjå korleis hytta der såg ut. Fin plass, men nedtappa vatn er aldri eit vakkert syn. Såg ikkje meir fugl denne dagen. Blei eit hekkans vær, så resten av kvelden vart innandørs i teltet. Det var nokre heftige vindkast iløpet av kvelden/natta, så måtte ut og etterstramme barduner. Teltet sto støtt natta gjennom, første skikkelige test av det nye teltet i ruskevær 🙂

Kategorier
Jakt, fiske og friluftsliv

Pøylånå 2010

Dette kan ikkje vere langt ifrå å vere sommarens varmaste og finaste helg! Dei som gjekk med litt lite kler på kroppen kan skrive under på det (les; sviddhud.com).

Fisken beit til tider, men den beit desidert mest på ein spesiell sluk, denne sluken tok ni fisk, medan resten av slukane tok ein. Lurer du på kva sluk det var? Då kan eg informere deg om at det er ein godt bevart hemmelighet. Den canadiske bekkerøya er ein forteffeleg matfisk, knallrød i kjøtet, og smakar snadder. Litt slappare i fisken enn auren når du får den på kroken, så ikkje så godt å bedømme størrelsen før du ser den i vatnet. Me fekk ikkje overflod med fisk, men nok til å halde oss mette. Trur me skremte vekk eindel med plasking og bading i adams drakt 😉

Alt i alt, så er vel dette eit paradis for ein fiskar, stryk, kulpar og småvatn så langt auge ser! Me kjem att for ein ny Pøylånå-festival neste år!

Ellers er det vert og nevne at det var veldig mykje lemen, så rypejakta kan bli fin på statsalmenningen i år 🙂  Observerte både rype, hare og røyskatt på turen. Og i tillegg observerte me ein fining som nett hadde dratt i land ein feit fisk i eit lita tjødn når me var på veg heimover, her blir det nok ein liten rast neste gang 🙂

Bilder i albumet!

Kategorier
Camping Jakt, fiske og friluftsliv

Stemning i teltet ein regnfull kveld

Kategorier
Camping Jakt, fiske og friluftsliv

Fisketur Vasstøl og Velavatn

Onsdagskveld rundt klokka 22 starta eg og Olav turen fra Vela, her er det rett til himmels dei første 600 høgdemetrane, når me kom oss til topps byrja mørket siga på, og det blei ein spennande etappen langs Velavatnet. Her bør ein treffe med høgden, ein går i skårfeste både om ein kjem for høgt og for lågt. Men både eg og Olav har høge grader i sti og sporfinning aka SOSAYRMO *, så det gjekk som ein lek å rote seg langs vatnet i mørket! Ca kl 0030 var me på plass ved Vasstølsvatnet og kunne slå leir. Ingve og Cato skulle komme gåande fra Rød, men såg ikkje noko til dei på onsdagskvelden.

Utpå formiddagen torsdag kom Ingve og Cato traskande, dei hadde campa ved Ullsvatnet på veg opp. Me nytta dagen til å freiste fiskelukka, sanke litt avfallstre og hygge oss. Eg og Cato fekk kvar vår flotte fisk, Cato sin var nok hakke kvassare på vektå,  feiringa hans gikk over alle støvlaskaft, holdt på å rive ned heile campen i ekstase over ein gyllen halvkilo fjellaure!

Dagen etter satte me snuten mot «Vela Nord», der me ville prøva oss på både ein og to kilos aure! Det blei lite storfisk i Velavatnet, men mucho flott der! Det var nok litt for tidlig, og kaldt i vatnet til å lure dei store jæklane, men bare vent, skal nok få has på eit par av dei før sommaren er over! Me nytta og deler av fredagen på å finne og sette igang tømming og rens av den sagnomsuste jettegryta. Seinare i sommar når sola har fått varma litt, blir nok det ein aldeles ypperlig stamp! Fredagkveld kom telefonen eg hadde venta på, så eg og Ingve tok turen heimover på lordagsmorning, medan Cato blei igjen til Søndag. Olav tok an heilt ut og blei til mandag for å feire nasjonaldagen i fred og ro!

Fantastisk å vere igang med vår og sommarfriluftslivet igjen!

Olav har handla seg nytt kamera, og knipsa flotte bileter! Sjå dei i albumet!

* SOSAYRMO – Sti Og Sporfinner Av Ypperste Rang Med Opprykk (hakkespettinspirert)

Kategorier
Jakt, fiske og friluftsliv

Isfisketur til Ullsvatnet


Vestlandsvinteren viser seg frå si aller beste side no i byrjinga av 2010. Denne helga var intet unntak. Eg og Ingve kom oss relativt tidleg avgårde frå Stavanger, for å sleppe å gå heile turen i stummande mørke. Greit å komme seg ut av skogen, og inn i ope lende før mørket kjem, iallefall når stien er snødd ned, og ein må brøyte veg opp!

Me rekna me at isen skulle vere meir enn trygg, men sjølvsagt var det litt spenning i å ta dei første stega. Ingve tok fem steg ut, hoppa tre ganger opp og ned, og konkluderte med at «joda, den er nok trygg».  Ved nærmare studier så kunne du nok landa ein Boeing på den, for den var tjukketjukk. Herlig å traske utover isen i mørket, høyre knaking og braking i isen når den krymper sammen for natta, sterke krefter i sving.

Me ankom hytta i seks-tida, då var det -17 både ute og inne. Fekk skifta klær, fyrt opp omnifuelen og satt på kaffikjelen i ein fei! Måtte regelrett tørka litt kvist og ved på brennaren før det gjekk an å få fyr inni ovnen. Men fyrbøtaren fekk fyr, og tempen kraup sakte, men sikkert mot null-punktet. Med varm kaffi og frisk Fernet, var det bare hygge og smil å spora! Slik nærare midnatt dukka det opp eit ljos utpå vatnet, ein ting me ikkje hadde venta oss var besøk midt på natta. Men Cato syns det var ein god ide og var eit einaste stort glis når han kom fram. Eg trur hovudgrunnen til den seine ankomsten var at han fekk gå på ferdig brøyta sti, og kom fram til ei god og varm hytta!

Laurdag var det is-garnfiske som sto på programmet! Me var særs optimistiske der me boret hull etter hull i isen, putta garnet nedi og med fikse løysingar (lang bambus, og våt Cato), så fiska me det opp i neste høl!  Me såg fram til nysteikt bål-aure utpå dagen. Litt utpå kvisten kom Olav dinglande, han er garantert den første person på Ullsvatnet med alpint skibestigningsutstyr. Litt for lite snø og særdeles dårlig base, gav visstnok begrensa frihet i nedkjøringa.

Kvelden gikk fort med bål, og pizzahygge ute under ein stjerneklar himmel! Fantastisco! Olav jobbar no med å perfeksjonere oppskrifta på villmarkspizzaen sin, slik at han kan imponere og innynde seg hjå ei framtidig hulder!

Søndagsmorgon var det garntrekking og rydding/vasking. Fiske var så som så, null fangst.  Pakka saman og labba fornøgde heimover.

Har lagt ut litt ymse bileter fra turen.

Kategorier
Jakt, fiske og friluftsliv

Jakt Suldal Statsalmenning, Krossvatn

banner_krossvatn

Me stakk inn til Sand torsdags-ettermiddag, lynklare for jakt. Det vart mørkt før me kom inn, så me hadde ein liten pitstop på Sand. Fredagsmorgon kl 06:00 var me klare for avgang.

Fredagen var det eit fortreffeleg ver, og lite snø, så me freista å køyre inn til Skreivass-dammen (yr.no hadde tross alt meldt regn og plussgrader både lordag og søndag).  Me såg fleire ryper på turen inn til dammen, og jegerane vart særs optimistiske!

Traska innover mot Krossvatn turisthytte for å sette frå oss bagasjen. Kun minutt etter at me bestemte oss for å spre oss, og lade haglene, small det frå saudabuen si hagla. Ei einsleg rype datt pladask i bakken, fantastisk start. Me spreidde oss utover eit ganske stort område, eg følgde stien innover. Etter ein dryg halvtime, gjekk eg på tre ryper, to av dei enda i sekken. Kjetil og Gjermund fekk og kvar si rype før me kom fram til Krossvatn. Gjermund var rett og slett supastoka (som ein ekta snøbrettkøyrar ville sagt) når han kom fram. Sette frå oss sekkane og fekk ein kaffitår før me traska ut att.

Eg, Knut og Ingve gjekk i retning Nøvlanuten, medan Kjetil, Gjermund og Cato gjekk andre vegen. Olav og Anders stakk opp på onsdagen, så dei hadde me enda ikkje sett snurten av. Veret var fortsatt aldeles strålande, vindstille, skyfri himmel og snødekt landskap. Tru ikkje det kan bli så mykje betre enn det. Eg og Ingve såg ein stor stegg me prøvde å lure oss innpå. Den satt som kongen på haugen, og hadde full kontroll på oss. Ikkje skothald. Etter dette såg me tre fuglar, samt ein stor flokk på 30-40 ryper, men ingen på skothald.

Lordagen våkna me til tett snøver, men forholdsvis mildt og lite vind. Så eg og Knut la avgårde, etter ca 20 minutt gjekk me på ein stor flokk på rundt 20. Knut fekk to, og eg fekk ei. Mi landa sjølvsagt utpå eit lite vatn, så eg fekk verkeleg testa impregneringa på sko og bukse. Festa buksa rundt skoa med litt ducktape, så fungerte  det utmerka å vasse til låra i vatnet. Etter dette følgde me ein flokk på ca 10 ryper innover fjellheimen. Knut fekk has på fire i denne flokken, eg fekk ikkje skothald. Ikkje lett å halde følgje med sjumilsstøvlane til Knut i knedjup snø. Dei andre fekk ikkje skothald denne dagen.

Søndagen var me tidlig oppe for å komme oss ned i rimeleg tid. Sterk vind, og snøver gjorde sitt til at turen tok noko lengre tid enn normalt. Me såg for oss ein heller strabasiøs tur med mykje graving og spadebruk for å få ned bilane. Når me bikka over kanten ned mot vegen, så var den ny-brøyta.  Sitat Kjetil: «Eg har aldri vore så glad for å sjå ein John Deere før».

Totalt 11 ryper på 8 jegerar, med fordelinga 6, 3, 1, 1, 0, 0, 0, 0. Ei fantastisk helg alt i alt 🙂 Nokre medlemskap i IRRVF (Indre Ryfylke Rypevernforening) lev farleg, og med seks fulltreffarar, står Knut verkeleg i fare for å ikkje få godkjent opptaksprøven.

Bilete finn du i fotoalbumet.