17. mai på fredag og 2. pinsedag på mandagen, det måtte utnyttes! Me bestilte reis til Tromsø, pakket med oss ski, telt og fint ver! På flyplassen sto leigebilen klar, så var det bare å begynne å utforske eldoradoet i nord.
Me var (nesten) oppom Nordre Jægervasstind, Abrahamskaret, Storgalten og Storstolpan. Mektig natur og fine utsikter. Snøen var stort sett veldig fin og innstega korte! På nasjonaldagen var det veldig varmt, så snøen vart tung nedover. Men ellers herlig sløsj!
Me kom ned til Chamonix lordagskveld, friske og raske. Søndagen brukte med til cruising i Grands Montets samt ein liten akklimatiseringstur opp til Aiguille de Midi. Det var tett ver oppi der, så det vart til at me tok heisen ned at i staden for å vase seg nedover bre- og bresprekker i null sikt. Mandag hadde me også ein tur opp til Aiguillen og gikk ein tur for å venne oss til høgden og sjekke ut utstyret før avgang tirsdagsmorgen.
Aiguille de Midi i whiteout
Tirsdag startet me med å ta heisen til topps på Les Grands Montets, kjørte ned breen før vi tok veien over Col du Passon, Col du Tour og Plateu de Trient til Trient-hytta. Ein lang dag over to store breer og totalt drøye 1000 høgdemeter. Fantastisk vær, strålande sol og varmt. Relativt lite folk på hytta og me fekk eget rom. Dette var den dagen som kjentes best i beina.
Mari på vei opp
Onsdag kjørte vi ned til Champex via Val d’arpette, tidlig start førte til at det var hard snø. Og det var nok like greit for i dalen hadde det gått nokre heftige solskred. Enorme mengder snø hadde samla seg i bunn, der hadde det ikkje vert kjekt å kommet på ettermiddagen. Deretter tok me ein taxi til Le Chable, og tok heisen opp til Verbier. Gjekk oppom Rosa Blanche før vi kjørte ned til Prafleuri-hytta. Fantastisk fin snø helt fra toppen av Rosa Blanche og til hytta. Dagen hadde ca 700 høgdemeter på beina, og eindel i heis. Fortsatt var det strålande varmt og skyfritt.
Fra toppen av Rosa Blanche
Torsdag var me tidlig oppe, frokosten blei fortært klokka 05:00, dette for å kunne traversere den sørvendte siden over Lac du Dix før varmen gjorde snøen skummel. Me gikk videre opp Pas du Chat mot Dix-hytta. Etter en rask skift av svette klær, tok vi turen opp på La Luette (3548 moh) og fikk herlig kjøring ned igjen til hytta.
Tidlig start fra Prafleuri-hytta
Fredagen var det eit væromslag og me vakna til skyer. Me satte kursen mot Pigne de Arolla og turens høgeste punkt, rett under 4000 moh. Det blei etterkvart totalt whiteout oppi høgden, og turen ned mot Vignette-hytten kjørte Mattias med GPS for å finne rett inngang ned mot hytta. Utover dagen tok vinden seg opp, og i kveldinga var vinden oppi 95 km/t, noe som tilsvarer full storm. Det kjennes når man er på ca 3200 moh! Friskt. Siden værmeldinga for lordagen ikkje viste tegn til bedring, såg det relativt dårlig ut for siste etappe mot Zermatt. Når hyttesjefen utsatte frokost til klokken 06:00 unna me oss ei ekstra vinflaske og pga vermeldinga blei det endelig bestemt at me kom til å kjøre ned til Arolla fredagen.
Som planlagt gikk turen til Reinsnuten palmelordag. Det var hardt, knallhardt. Men me kom oss til toppen, og Per Jarle hadde nøklar med til hytta der oppe, så me fikk til og med varm kaffi før nedturen! Herligt.
Olav og eg pakka telt- og toppturstasj og kjørte så langt bilen kom. Mads, Martine, Espen og Frode kom opp morgenen etter og blei med til Monsaskukken. Det var så fint der oppe, at Olav og eg også tok ein ettermiddagstur oppom Mælen. Så det vart særs mykje fin kjøring på ein dag!
Den etterkvart så tradisjonsrike RFJ var avholdt for fjerde eller femte år på rad i dag. Det var ganske kaldt og hardt, men me fann nå litt fin snø på Midtnuten 🙂
Eg og Mari var på ein særdeles bra tur til Hegerlandsnuten på Søndag. Steikande sol og dønn vindstille. Nedkjøringa blei ganske seint på ettermiddagen, så me fekk fint slusjføre fra topp til bunn. Toppa heile opplegget med å bade i elva i Brattlandsdalen etterpå. Der er eg ganske sikker på at det var ca minus tusen grader!
Dette var i utgangspunktet planlagt som ei «asfalthelg», men når søndagen kom, så kom snøabstinensene også. Derfor tok me ein kjapp ettermiddagstur til Storeknuten på 1055 moh i Hunnedalen. Det var ein rask og fin ettermiddagstur på blanda snøforhold. Avblåst og hardt på toppen, litt meir slushy mot botn.
