Me kom ned til Chamonix lordagskveld, friske og raske. Søndagen brukte med til cruising i Grands Montets samt ein liten akklimatiseringstur opp til Aiguille de Midi. Det var tett ver oppi der, så det vart til at me tok heisen ned at i staden for å vase seg nedover bre- og bresprekker i null sikt. Mandag hadde me også ein tur opp til Aiguillen og gikk ein tur for å venne oss til høgden og sjekke ut utstyret før avgang tirsdagsmorgen.
Tirsdag startet me med å ta heisen til topps på Les Grands Montets, kjørte ned breen før vi tok veien over Col du Passon, Col du Tour og Plateu de Trient til Trient-hytta. Ein lang dag over to store breer og totalt drøye 1000 høgdemeter. Fantastisk vær, strålande sol og varmt. Relativt lite folk på hytta og me fekk eget rom. Dette var den dagen som kjentes best i beina.
Onsdag kjørte vi ned til Champex via Val d’arpette, tidlig start førte til at det var hard snø. Og det var nok like greit for i dalen hadde det gått nokre heftige solskred. Enorme mengder snø hadde samla seg i bunn, der hadde det ikkje vert kjekt å kommet på ettermiddagen. Deretter tok me ein taxi til Le Chable, og tok heisen opp til Verbier. Gjekk oppom Rosa Blanche før vi kjørte ned til Prafleuri-hytta. Fantastisk fin snø helt fra toppen av Rosa Blanche og til hytta. Dagen hadde ca 700 høgdemeter på beina, og eindel i heis. Fortsatt var det strålande varmt og skyfritt.
Torsdag var me tidlig oppe, frokosten blei fortært klokka 05:00, dette for å kunne traversere den sørvendte siden over Lac du Dix før varmen gjorde snøen skummel. Me gikk videre opp Pas du Chat mot Dix-hytta. Etter en rask skift av svette klær, tok vi turen opp på La Luette (3548 moh) og fikk herlig kjøring ned igjen til hytta.
Fredagen var det eit væromslag og me vakna til skyer. Me satte kursen mot Pigne de Arolla og turens høgeste punkt, rett under 4000 moh. Det blei etterkvart totalt whiteout oppi høgden, og turen ned mot Vignette-hytten kjørte Mattias med GPS for å finne rett inngang ned mot hytta. Utover dagen tok vinden seg opp, og i kveldinga var vinden oppi 95 km/t, noe som tilsvarer full storm. Det kjennes når man er på ca 3200 moh! Friskt. Siden værmeldinga for lordagen ikkje viste tegn til bedring, såg det relativt dårlig ut for siste etappe mot Zermatt. Når hyttesjefen utsatte frokost til klokken 06:00 unna me oss ei ekstra vinflaske og pga vermeldinga blei det endelig bestemt at me kom til å kjøre ned til Arolla fredagen.
Ein nydelig tur blant mektige fjell.
