Det var lite knusktørr og sjølvdauda ved oppi høgda, men me fekk nå til slutt lunk i eit lite koseleg camp-bål. Var stjerneklart og fin temperatur på fredagskvelden. Eg var ganske spent på korleis min sovepose merka med 5+ C ville klare seg gjennom natta, når gradestokken kraup mot null allereie før midnatt. Det viste seg å fungere særs fint, og me vakna jammen ikkje før klokka 11:00 på laurdagen. Olav sine formaningar om å utnytte dagslyset gjekk ikkje heilt som planlagt, men man er jo tross alt på fjellet for å samle krefter

Me hadde ingen planar om kvar me skulle gå, utanom at me skulle enda opp på Sand på søndag. Me sette kursen mot Skardnuten, og oppå der blåste det noko hinsides, så etterkvart trakk med litt nedover i terrenget. Passerte Grimsstølen på vegen. Eg og Cato jakta og på eit lam, men fekk aldri tak i det, men såg såpass at det ikkje hadde noko merke i øyrene, så saknar du eit einsamt lam, så vart det sist observert  like ved Vasstøl. Hadde ein liten rast ved hyttene på Vasstøl,  då byrja og mørket siga på, så me bestemte oss for å finne ein fin camp inni skogen. Kveldane blir lange når det er mørkt klokka 17, men med slik ein fin camp, så var det rett og slett bare god stemning! Kudos til Olav for å diske opp med stormkjøkken-pizza mekka frå botnen til middag! Great success!

Var mykje mildare nedi skogen, så me sov fryktelig godt denne natta, og vakna når det slutta å regne (taktisk?) sånn rundt 11:00. Klokka vart vel godt over 12 før me var klare for siste etappe. Med bushinga rundt Hiimsvatnet og opp til Blueberry Hill, så var det eigentleg knapt med tid, viss ein skulle rekkje Helland før mørket kom. Me fekk  ikkje betre tid når det viste seg at Cato hadde pådratt seg nokre basseluskar, som gjorde at han svimla når pulsen steig over kvilepuls. Me kom oss nå likevel greit opp lia til Blueberry Hill. Der satte Olav snuten mot Vela, medan eg og Cato traska vidare mot Skjeggastien og Helland. Me kom oss akkurat ned til skogsveien før det vart så mørkt at ein burde hatt lykt. «Taima og tilrettelagt».

Me hadde forresten også planar om å freiste fiskelukka på turen, men det var noko glatt og hardt oppå vatna, som gjorde at sluken nok bare ville ha dabba bortover … Mission failed. Men nedi låglandet så såg me at det var rette tida for å ha med hov i bekkane! Mykje fin aure som raste rundt, men me lot den styre på utan å plage den med sluk og makk

Dette var første gang eg fekk bruka det nye teltet og soveposen. Og dei fungerte meget bra begge to! Teltet er meir enn stort nok for ein liten gut på 194cm, og romsleg nok til at Mari også kunne vert med. Men eg vart noko meir skeptisk når Cato annonserte at han hadde mista teltet sitt, heldigvis fann han det igjen på toppen av Skardnuten. For det hadde blitt for intimt. Når det er sagt, så hadde det ikkje gjort noko om det var litt høgare under taket i hovudenden (i innerteltet), dog er det relativt god plass i ytterteltet, så det veg opp for dette   Soveposen klarer seg også godt ned til eit par minus, men treng nok ikkje bli særs kaldare før det blir kulse. Stort pluss for vekt, og value for money på begge to. Samla vekt på telt og sovepose ligg rundt 2.6 kg.

Årets (sannsynligvis) siste barmarkstur vart ein alle tiders tur!

Bilder fra turen finn du i albumet.

Ruta teikna på frihånd: (fra temakart-rogaland.no)

Me stakk innover torsdag etter jobb, og kom oss godt over halvegs før det blei stummande mørkt og me måtte finne fram lykter. Fredag vakna me til nydelig ver, og var relativt tidlige ute av hytta. Turen startar som alltid med ein god del høgdemeter rett til himmels, herlig start!

Ein liten halvtime etter me kom oppå heia, såg eg og Ingve ei einslig rype som fauk over ein knaus. Me gjekk etter den og høyrde ei fæl kakling, så letta eit stort kull på over 20 ryper, godt og vel 100 meter fra oss, så dessverre ikkje skothald på desse, men ein god start på dagen var det! Samstundes hadde Kjetil allereie blekt av to skot mot to liryper, rypene er framleis lukkeleg uvitande om faren som luska rundt øyrene på dei.

Gjekk innover fjellet, for å sjå om me klarte å finne igjen kullet me skremde opp. Dei hadde flydd langt, så eg satte etterkvart kursen mot den avtalte lunsjplassen. Når eg satte meg ned der og venta, såg eg eit nytt kull på rundt 15, som letta i horisonten, dei hadde kurs rett mot meg. Så eg satt så stille eg kunne og kryssa fingrane, men typisk så drog dei ein fin høgresving i god tid før dei passerte meg. Like etter smalt det borti lia. Ingve brende av litt krutt, men han syns så synd på dei flotte fuglane at han lot kulene passere fint på sida. Såg ikkje meir fugl den dagen. Utpå ettermiddagen satte me kursen ned mot Reskjell igjen. Kjetil slo opp teltet, og blei igjen på heia. Når me kom ned til hytta oppdaga Cato at han hadde glemt litt dyrebar veske i bilen, kom nokre heftige nordnorske gloser, før han langa avgårde, ned til Rød, henta flaska og kom halsande opp igjen etter eit par dryge timar. Alt dette for nokre centiliter Kalinka.

Laurdag våkna me til så tett tåke at det var meste så me ikkje fann utgangsdøra i hytta. Avventa nokre timar, utan at det blei særs lettare. I to-tida slo me på GPSen og tok fatt på høgdemetrane. Kjetil låg verfast i teltet og venta på redningsgruppa som kom, han hadde høyrd fugl på morningen og hatt ein runde i boxeren. Men var ikkje råd å sjå fuglen i tåka. Cato traska innover skoddeheimen med GPS i lommen, det letta utover dagen, men han hadde ikkje sett snurten av fugl.

Søndag var det strålande sol. Kjetil og Cato tok ei morgonøkt på fjellet, medan eg og Ingve rydda, vaska og klargjorde hytta før ein altfor tidlig avgang heimover.

Heller labert resultat denne helga, to store kull som ikkje var greie å få på skothald, pluss dei to lirypene som Kjetil såg. Ingve og Kjetil løsna eit par skot kvar, medan eg og Cato sparer kruttet til fuglane er på skothald!

- Bilder i fotoalbumet.

Mus i hus

I helga lokka Olav oss med på ein impulstur til fjells. Han skulle opp og støype ferdig fundamenter til hytta si, og ville ha selskap på turen.

Pakka sekken iløpet av to minutt, og etter fem var me vel nesten ombord på ferja! Effektivitet …

Eg, Ingve og Olav gikk fra Rød i racer-tempo. Etter drøye halvtimen var båten sjøsatt og motoren igang! Cato kom like etter springande i lange klyv fra Haugsland, han kom ei ferje seinare fra Stavanger og valde ei alternativ rute opp, sidan båten allereie var praia i Ullsvatnet. Kvelden gikk fort unna, grilling, bålsteikte vafler, og eit par brune. Namnam …

Søndagsmorning våkna me til eit løye syn. Midt på veggen var det ein kvinnelig gjest som hadde forsøkt å snika seg inn. Planen var god, men det gjekk ikkje heilt som det skulle. Ho fekk hovudet gjennom, men der stoppa det. Litt for god tilgang på mat denne sommaren tydeligvis.

Turen gikk vidare til Velavatnet for å fiske stor fisk. Ingve fekk hasen på ein snasen, me andre fekk bare småtteri. Sprang så opp til Velastølen for å inspisere framgangen på hyttetomta til Olav.  Her blei det etterkvart både folksomt og vått. Me satt i alt ti mann under presenningen og fråtsa i pinnebrød, pizza, pølser, sjokolade og kaffi, mens regnet plaska ned på utsida. Neste gang me kjem oppom rekner me med at hytta er oppe og tett

Litt bilder fra turen finn du i albumet.

Aftenbladet.no - Mus kvalt i kvisten
Vg.no - Mus kvalt i kvist
Haugesunds Avis – Her blir musa kvalt

Eg og Ingve traska opp på fredagen, etter å ha stått x-antall timar i ferjekø, tydeligvis fleire enn oss som hadde sjekka vermeldinga før langhelga! Fekk folk på besøk litt etter litt, på lordagen kom Olav og Tore, og på søndagen dukka Cato også opp.

Fisken beit dårlig på stang, men den tulla seg iallefall inn i garna, så det var meir enn nok å grille Finnes ikkje bedre mat!

Lagt ut litt bilder fra den flotte plassen!

PS! Husk solkrem! Det gjorde nemlig ikkje eg…

Fangstrapport:
• Kjetil: 0 ryper, 0 fisk
• Ingve: 0 ryper, 1 fisk
• Cato: 0 ryper, 1 fisk, 1 bekkasin
• Yalla: 1 rype, 0 fisk

Har lagt ut litt bileter i albumet.

… gammel dansk, jaktkaffi, pilsner, god mat, hygge.. Dette er stikkord som er viktig for at fisketuren skal bli ein suksess. På denne turen fekk me alt!

Me traska Skjeggastien opp til hytta, stien har fått namnet sitt fordi det er så bratt at skjegget subbar i bakken på vei opp. Men i lette klyv var me plutseleg på toppen av dei værste kneikene, og seig innover liane mot Reskjell. Med badepauser og andre pauser, så brukte me ca tre timar på turen. Ein fin tur som kan anbefales, stien er merka med raudmaling, så det er bare å traske

Etter å ha ankommet Reskjellhytta og slengt ifra oss bagasjen, tok me turen ned til Ullsvatnet for å fiske litt, og hente noko «nødproviant» som var lagra der. Som vanleg var det fisk å få i Ullsvatnet og Litlavatnet, men bare småtteri beit på kroken. Men me fekk iallefall nokre som var fine på grillen

Joppe ankom Reskjellhytta seinare på kvelden, han hadde også gått Skjeggastien oppover, eller iallefall i det området.. Han hadde sett lite til sti og rødmerking på sin vei

Lordagsmorning vakna me til strålande sol, og starta dagen med eit njudelig morgonbad i jacuzzien. Turen gikk vidare til Velavatnet, der me har høyrd rykter om store ting. For det første skal fisken vere større, og for det andre så bygger Olav hytte der borte. Fisken var bitevillig og både eg og Fido drog iland to flotte ruggar på første kastet Nordenden av Velavatnet var ein idyllisk spot, der eg gjerne kunne tilbrakt mykje meir tid.. Ser og fram til innflytningsfesten på Velastølen, når hytta er tett! Det var ei fin tomt. Etter timar med fisking, Donald-pocket-lesing og avslapping tok me turen heimatt til Reskjell, der det blei bålkos utover dei seine nattestimar.

På søndag gikk turen heim via Liafjell. Også det ein flotte tur Alt i alt: Nylada batteri!

Utvalde bilder fra turen finn du på albumene.mine.nu

Då var første tur over. Blei lite fugl, men masse andre opplevingar Det var vel tidenes “rusje-ver” på Skarsheia denne helga.. Me såg totalt 7 ryper. Eg personleg så ei.. Og den var langt-langt-langt vekke.. Så me satser på meir fugle-lukka på neste tur.

Lordagen starta med greit ver, og me var ute på farten klokka 07:00. Me traff på Ivan og ein kompis oppå fjellet ca 10:00. Så då fyrte me opp primusen og åt ein fortreffeleg middag i uværet som då var komt. Etter middagen var Ingve våt nok, og bestemte seg for å traske til hytta for å tørke/bytte klær. Eg og Kjetil tok ein liten sveip til over heia, før me og gikk nedom hytta for å få litt tørre kler etc.

Mens Kjetil og Ingve tok seg ein lur, las eg ei bok; “Galgen i Durango”. Når guttane vakna til liv kledde me oss og tok fatt på ein ny tur.. Eg fikk ein fugl med eingang me kom oppå fjellet.. Og då blei gutane ivrige.. Me fulgte etter nokre ryper som Kjetil meinte han hadde sett.. Og plutselig var det på tide å snu.. Me labba himover (i rett retning). Iløpet av ein ti minutters tid, var det knøtt umulig å sjå ein skit pga graut-tjukk tåka.. Og me mista noko stedsans.. Me gambla på at me fortsatt gikk i rett retning. Og traska forsiktig vidare. Men plutselig var det ingen som kjente seg igjen Det regna kattar og blåste liten orkan Me prøvde å vente til tåka letta.. Men så kom mørket, mørke og tåke var heller ingen god kombinasjon. Så til slutt blei konklusjonen at me skulle vente på litt lys og sikt.. Så da satt me oss ned og koste oss i ly for vinden.. Regnet var jo fortsatt tilstede!

Den nyinnkjøpte Ponchoen kom til sin rett Me trødde alle tre inn i den, satte oss ned og pjatta.. Med jevne mellomrom måtte me ut og få litt blodomløp i diverse organ. Når klokka nerma seg 06:00 begynte me å sjå litt og kjenne oss igjen.. Så da satte me snuten mot hytta. Relativt våte og kalde. Klokka 07:00 var me i soveposen på hytta.. Det var varmt og godt Det blei av ein eller annen grunn ikkje jakting på Søndagen!

Neste tur så blir det kanskje ein GPS i lommen.. Og kanskje ikkje la kart og kompass ligge igjen på hytta heller

Og snipp snapp snute så var ei opplevelsesrik helg ute!