Fredag

Me starta fra Sandsaosane rundt 20:00 i lettskya ver, etter ein time og halvanna så var me på plass ved den store Sandsahytta. Her var det ikkje så mykje folk. Ein vertskapsfamilie, samt fem til. Olav var venta i løpet av kvelden/natta. Planen var at me skulle låne båten, og hente han på andre sida. Men tett tåke og lite mobildekning førte til at eg og Ingve tok ein rundtur på vatnet når me såg nokre lys i enden. Men me fann aldri Olav, og han måtte derfor ta beina fatt og gå i mørket langs vatnet. Rundt 0130 var han trygt stasjonert på hytta.

Lordag

Våkna til eit fantastisk ver. Nysteikt brød, kaffi og sløving på terassen, før me satte kursen straka vegen mot himmels. Fulgte Valåna opp til fjells, og runda Snønuten ned mot Svinstølen. Hadde ein lengre bade-, fiske og lunsjstopp ved Litletjørn (like ved Svinstølsvatnet). Labba vidare via Fagerstøl. I Stranddalen hadde me reservert lavvoen, og me kom fram dit i sekstida på ettermiddagen. Glad me hadde lavvoen, for det var folksomt i Stranddalen. Etter eit herlig avkjølande bad var det klart for turens høgdepunkt. Tre-retters middag, vin og øl. Fekk servert ein fantastisk middag; spekespyd, svinekam og dronning maud. Farlig med “et så mykje du vil” etter ein dags vandring. Etter middagen var det bare å nyte solnedgangen i hytteveggen. Og når sola gikk ned på Stranddalshytta, gikk me opp på nabostølen, og fekk nyte litt til før sola forsvann bak fjella.

Søndag

Atter ein dag med knall blå himmel, blir ikkje betre. Me tok ein rolig formiddag, med lang frokost, kake og kaffi før me begynte å tenke på å labbe vidare i ett-tida. Dette i motsetning til dei aller fleste andre der oppe. Før klokka 10 var det folketomt, folk stressa rundt som høner og hadde det så travelt med å komme seg avgårde til byens tjas og mas at ein nesten blei stressa av å sjå på. Dette var ein av dei finaste dagane til nå i år, og alt dei tenker på er å komme seg ned til bilane før klokka har blitt 12.

Me gikk “Napen-ruta” tilbake til bilane, første fiskestopp i Øystastranddalen. Her er fisken bitevillig og innimellom er den feit og fin. Guttane fiska, og Mari las bok i lyngen. Idyll. Etter ein lengre fiskestopp gikk me vidare, passerte Napen i fine klyv, og tok lunsjen ved Lånene. Fantastisk utsikt og ein særs fin plass for kaffi og skjeva. Nedover lia var det mykje molter, og me stappa i oss dei som var blitt modne. Vel nede ved bilane i seks-tida. Avslutta turen med eit forfriskande bad i Sandsavatnet. Reine, fine og fornøyde kjørte med dei 10 mila attende til byens kjas og mas.

Middagen i Stranddalen var atter ein gang turens høgdepunkt!

Takk for turen!

Reinsnuten i 2009

Palmehelga (16. april) blir det igjen høcking og leiking i Reinsnuten Freeride Jam! Bli med og leik!

Snøforholda i år skal vere ekstraordinære! Så det er bare å glede seg!

Bilder 2009
Bilder 2008

Jakt Suldal Statsalmenning

Suldal statsalmenning er eit svært jakt-terreng, der kven som helst kan kjøpe kort for ein billig penge. Me har vert fast inventar under åpningshelga (1. oktober) dei to siste åra, og i år var intet unntak. Det ligg fleire tilgjengelege hytter i området, men det pleier var folksomt, så me bestemte oss for å telte i litt meir utilgjengeleg terreng, der dei bedagelige sofajegrane ikkje orkar gå.

Me drog inn til Oddatjørnsdammen torsdagkveld, og slo teltleir ved foten av dammen. Det blåste allerede ganske friskt, så me fann ut at det var greiast og ta første camp der, sidan det var meste midnatt før me var på plass.

Våkna til forholdsvis greit ver fredag, og etter ein sjekk av værmeldingar og ymse diskusjonar, med fjorårets 40cm snø friskt i minne, satte me igjen ein av bilane ved Oddatjørn og tok to firhjulstrekkarar med oss inn til Skreivass. Det var godt over 20 bilar på plass ved Skreivassdammen når me kom oss inn, så fryktelig mange ville ha med seg åpningshelga i år! Ryktene om lemenår og mykje fugl hadde altså lokka fleire enn oss.

Turen inn til vår planlagde teltplass gikk stort sett langs stien, og me såg ikkje så mykje fugl, forutan ein svær flokk på ~50 fugl på eit par hundre meters hold like ved dammen. Kjetil fekk dog lurt ei høna på veg inn, men ellers tru eg ikkje det vart løsna skot.

Me passerte Krossvatn-hytta, og der var det allereie folksomt (10-12 mann), så me var glad for at me hadde telta på ryggen. Gikk vidare inn mot den planlagde campen i Leirdalen. Vinden hadde tatt seg rimelig godt opp, men det var fortsatt opphaldsvær og godt humør! Traff på ein jeger, som hadde sett fleire fugl, men det var store flokkar og vrient og komme på skothald. Det krydde av lemen over alt kvar ein gjekk, og dei små tøffingane gikk til angrep rett som det var! Vel inne i Leirdalen, fann me ein fin teltplass med relativt bra ly for vinden, ikkje alltid like lett når det blåse nordavind fra alle kanter Når alle telta var godt bardunert og middagen fortært byrja det å kvelda, me rakk eit lite sveip før me vende tilbake til telt og kveldshygge. Været tok seg opp ganske godt, og det røska og sleit ganske heftig i teltet. Men det sto godt, og med primusen til å halde varmen, var det rett og slett koseleg!

Lørdagen våkna me til eit skikkelig ruskevèr, med snø, regn og heftig vind. Soveposen var fryktelig god, og frokosten drøyde noko lengre enn normalt pga vèret. Men me kom oss ut til slutt, for å ha mulighet til å jakte mot vinden burde ein hatt googles, var såpass snøføyka at det var mest umogleg å jakte i høgden! Men me traska rundt heile dagen, såg noko fugl, men fekk dei ikkje på skothald. Etter ei strabasiøs elvekryssing kom me over i fint terreng. Knut knerta ei rypa like etter vadinga, og stemninga vart straks lettare! Me satte snuten mot dei kvite toppane på Grønafjellet, for å sjå om det var meir fugl der, rett til himmels nokre hundre høgdemeter og snøen låg på bakken. Såg eit kull med eingang eg kom opp, såg kor dei satte seg, og prøvde å snike meg innpå. Ikkje sjans, dei hadde tydeligvis full kontroll på meg Ingve klarte å treffe blink oppå snaufjellet, vel fortjent etter maaaange timars vandring, fekk ikkje me meg jubelscenene hans, me det er noko som nok absolutt burde vert dokumenter på film!

Vel attende i teltleiren, kunne me slå fast at fangsten hadde vert relativt dårlig, fire ryper på sju mann. Men vèret tatt i betraktning, så var det ganske greitt likevel. Blei ein lang kveld i teltet, men når man har eit Hilleberg Nallo 3GT til disposisjon, med jamn primusfyring, så vart det ganske så sosialt og varmt likevel!

Søndagen jakta me oss heimover mot bilane, men det vart mest køgåing, veldig mange som skulle heim samme vegen. Mange jegrar hadde sett mykje fugl, men få hadde fått fugl. Det var rapportert om flokkar på over 100 fugl. Og når det er så store flokkar skal det godt gjerast og snike seg innpå dei! Men det betyr iallefall godt med stamfugl til neste år!

Flotters helg! Eg, Cato og Anders var dei som kom tomhendte heim. Kjetil, Ingve og Knut fekk ei kvar, Olav fekk to (dei første ever, og er herved utmeldt av Indre Ryfylke Rypevernforening). Me har iallefall klart å dekke opp behovet til årets julebord, sidan eg og Cato har fått rype tidligare i år

Har fått litt bilder av Olav Dei finn du i albumet!

Dette kan ikkje vere langt ifrå å vere sommarens varmaste og finaste helg! Dei som gjekk med litt lite kler på kroppen kan skrive under på det (les; sviddhud.com).

Fisken beit til tider, men den beit desidert mest på ein spesiell sluk, denne sluken tok ni fisk, medan resten av slukane tok ein. Lurer du på kva sluk det var? Då kan eg informere deg om at det er ein godt bevart hemmelighet. Den canadiske bekkerøya er ein forteffeleg matfisk, knallrød i kjøtet, og smakar snadder. Litt slappare i fisken enn auren når du får den på kroken, så ikkje så godt å bedømme størrelsen før du ser den i vatnet. Me fekk ikkje overflod med fisk, men nok til å halde oss mette. Trur me skremte vekk eindel med plasking og bading i adams drakt

Alt i alt, så er vel dette eit paradis for ein fiskar, stryk, kulpar og småvatn så langt auge ser! Me kjem att for ein ny Pøylånå-festival neste år!

Ellers er det vert og nevne at det var veldig mykje lemen, så rypejakta kan bli fin på statsalmenningen i år  Observerte både rype, hare og røyskatt på turen. Og i tillegg observerte me ein fining som nett hadde dratt i land ein feit fisk i eit lita tjødn når me var på veg heimover, her blir det nok ein liten rast neste gang

Bilder i albumet!

18 – 22. Juni tok me turen til Sysendalen i vakre Hardanger. Strålande helg, med god fiskelukke for nokon. Det blei vel bevist at fisking ikkje kun er flaks, men ein liten smule erfaring, pasjon og ikkje minst tålmodighet.

Solskinnsfiskarane i Happy Hunters traff ikkje heilt med bete, me fiska på dagtid, og sov på nattestid, medan dei meir rutinerte og dedikerte fiskarane i Kjekk Tur snudde døgnet og fiska nattestid. Ingen tvil om at nattfiske var det som gav resultater! Dei drog i land nokre flotte ruggar medan me sov søtt! Blei fem eller seks stykk mellom 750 og 1000g. Fin fisk. Happy Hunters drog og i land fleire fisk, sju eller åtte i talet. Snittvekta var ganske mange hundre gram mindre enn Kjekk Tur, men så er me tross alt mange år yngre og

Konklusjon: Fisk stor aure om natta. Fisk steikepanneklaraure på dagtid!
Konklusjon 2: Ikkje fisk med sluk i den elvå!

Hemmelighet 1: Me har lært oss eit par superdupertriks som garantere (stor) fisk på neste tur!!

Bilder fra turen finn du i albumet!

Onsdagskveld rundt klokka 22 starta eg og Olav turen fra Vela, her er det rett til himmels dei første 600 høgdemetrane, når me kom oss til topps byrja mørket siga på, og det blei ein spennande etappen langs Velavatnet. Her bør ein treffe med høgden, ein går i skårfeste både om ein kjem for høgt og for lågt. Men både eg og Olav har høge grader i sti og sporfinning aka SOSAYRMO *, så det gjekk som ein lek å rote seg langs vatnet i mørket! Ca kl 0030 var me på plass ved Vasstølsvatnet og kunne slå leir. Ingve og Cato skulle komme gåande fra Rød, men såg ikkje noko til dei på onsdagskvelden.

Utpå formiddagen torsdag kom Ingve og Cato traskande, dei hadde campa ved Ullsvatnet på veg opp. Me nytta dagen til å freiste fiskelukka, sanke litt avfallstre og hygge oss. Eg og Cato fekk kvar vår flotte fisk, Cato sin var nok hakke kvassare på vektå,  feiringa hans gikk over alle støvlaskaft, holdt på å rive ned heile campen i ekstase over ein gyllen halvkilo fjellaure!

Dagen etter satte me snuten mot «Vela Nord», der me ville prøva oss på både ein og to kilos aure! Det blei lite storfisk i Velavatnet, men mucho flott der! Det var nok litt for tidlig, og kaldt i vatnet til å lure dei store jæklane, men bare vent, skal nok få has på eit par av dei før sommaren er over! Me nytta og deler av fredagen på å finne og sette igang tømming og rens av den sagnomsuste jettegryta. Seinare i sommar når sola har fått varma litt, blir nok det ein aldeles ypperlig stamp! Fredagkveld kom telefonen eg hadde venta på, så eg og Ingve tok turen heimover på lordagsmorning, medan Cato blei igjen til Søndag. Olav tok an heilt ut og blei til mandag for å feire nasjonaldagen i fred og ro!

Fantastisk å vere igang med vår og sommarfriluftslivet igjen!

Olav har handla seg nytt kamera, og knipsa flotte bileter! Sjå dei i albumet!

* SOSAYRMO – Sti Og Sporfinner Av Ypperste Rang Med Opprykk (hakkespettinspirert)

Sjå bildene Mari knipsa under vårens vakraste eventyr!

Hans Magne H
Mari W
Steinar H
Kjetil H
Silje
Helge S
Lars H
Stine R
Aslak M
Per E
Øystein B
Christian B
Lars B
Mads D
Johanne S
Jaria
Roald L
Kjetil E
Cato J
Sigurd B
Bjarte M H
Marius H
Kristian L
Hege
Knut H
Dama til Knut H
Katrine H
Siri
Morten J
Wenche

Mazza

Mykje har skjedd på 8 år; Yalla har blitt tjukk, og tynn igjen, Kjetil har kjøpt og solgt minst 10 leiligheter til seg sjøl (ikkje vett eg kor han bur lengre), Aslak har blitt turbokapitalist, Lars har fått mer hår på hodet – Christian betydelig mindre, Kjetil E har formert seg (og gitt det endelig nådestøtet til evolusjonsteorien), Steinar har blitt doktor i stein og Øystein har fått nøkkelen til medisinskapet. Bjarte har blitt lærer og Mads er på 7 året i en by han egentlig ikkje helt husker kvifor han bur i.

Det har og vert mange spennende renn oppigjennom. I 2004 var det lite snø og me måtte gå på lyngen i botn av bekkedalen. Det året vant Andreas Brunes (som eg aldri har sett før eller seinere) på et par Salomon Crossmax(!). Året etterpå kom rekorden fra toppen, som enda står. Steinar gønna ned på 08.23. Den skal bli hard og slå.. I 2006 gikk vi rundt bratthenget på grunn av skredfare, og det blei et helsikes skøyteparti som tok knekken på mange av oss. Det året er det einaste med topp 3 på telemark. I 2007 kom endelig første seier til Sand. Kjetil bestemte seg for å la det stå til og tok pokalen med til Kløv for første gang.

2008 var det mørkaste året i SNO historien. For første gang vant en Saudabu pokalen, og tok med seg vinneren i dameklassen i samme slengen. I 2008 kom det og en regelendring, etter at Synnøve nytta seg av ulovlige hjelpemidler. Det er nå ikkje tillat å bruke helikopter. Brot på denne bestemmelsen kan medføre diskvalifikasjon.

I 2009 kom heldigvis pokalen heim igjen. Yalla tok steget opp fra skuffelsen etter å ha tapt for Mazza både i håndbak og i SNO i 2008, og vant med 10 sekund på Steinar.

Kven vinn så i år? Etter å ha bladd i arkivet ser eg at eg tidligere har vært litt vag i plasseringstipsene – det blir annerledes i år.

Her er rennsjefens topp 5:

1) Yalla – Uten tvil en soleklar favoritt. Topptrent, motivert, og ikkje minst i konkurranseform etter å ha deltatt i et mindre stevne i den såkalte ”Frikjøringscupen”. Etter å ha sett Yalla i sykkelshorts er det ikkje tvil i mitt sinn – Yalla vinner i år!

2) Helge – Vett ikkje kor masse han har fått stått på ski (det har jo ikkje snødd nord for moralsirkelen i år) men Helge er et konkurransemenneske, og det er ingen som VIL (på godt og vondt) mer en Helge (Kanskje Aslak for nokon år siden, men den tid er forbi).

3) Olav – Setter personlig rekord i skidager i år etter å ha hengt i Alpene med Gjeddå og Ivrige Olav i vinter. Det betyr 2 ting; ølmage (bra for toppfarten) og trening i rask kjøring. Blir tøff å slå.

4) Steinar – Riktig nok færre skidager enn i glansdagene i Sogndal på tidlig 2000 tall, då Steinar gikk 12 toppturer og drakk 5 kasser pils i uka, men han er alltid å regne med når en skriver påskeaften.

5) Mads – Slenger ut en håpende brannfakkel om en 5 plass for egendel. Har stort sett havna i skiktet 3-7 plass, så det bør være oppnåelig. Har fått trent litt lårmuskulatur i transporten på Norefjell – spørsmålet er bare om viljen er sterk nok når det begynner å svi i traversen..

Andre:

- Christian B: Har sett an i Norefjell – har toppfarten men ikkje kondisen.
- Kjetil H: Av de beste på ski – men gidder han ta ut alt?
- Øystein: Skal konkurrere på turski..
- Lars: Soul- rider, gidder ikkje stresse ned for å vinne.
- Gjeddå: Historien har vist at han ofte havner utpå langfredag – han har oddsen mot seg

Då er det bare å gleda seg til vinterens tore høgdepunkt. Husk og Reinsnuten Freeline Jam (RFJ) 28.03 og Haukeli Fyll- og Freeride Festival (HFFF) 1-2. Mai.

Ski or die!
- SNO Generalen!