IRRVF – Jakta 2006 første fortelling

Statistikk: Jeger / fangst / dagar

• Hans Magne Helland / 2 ryper (fjell) / 1 dag
• Kjetil Helland / 0 ryper / 1 dag
• Ingve Berge / 1 rype (li) / 2 dager
• Cato Jensen / 4 ryper (3 fjell, 1 li) / 2 dager

I år har det seg slik at rypejakta starta på ein søndag. Derfor kombinerte me årets første tur med fisking.

Me stakk opp til Ullsbu fredagskveld, var oppe ved hytta rundt klokka 21. Veret såg mørkt og basje ut. Men når me vakna på lordagen var det ganske så greit ver. Me fiska og slappa av på lordagen. Eg og Ingve satte eit garn og drog i land ein rekordfisk (37.5cm). Me fekk og fleire fine på stang, rundt 32-34 cm lengde. Så på lordagen vart me mette 🙂

I kveldinga pakka me sekken og traska vidare opp til Reskjellhytta. Der var kvadratmeterstørrelsen nesten dobla etter at det vart bygd på ei «svål». Lordagskvelden vart det etterkvart stjerneklart, og det såg rektig lovande ut for søndagen. Jensen «snekra» seg ei seng uti svålå, og roen senka seg over Reskjell tidlig på kvelden.

Me var seige å få ut av senga søndagsmorning, men me kom oss avgårde rundt 0900. Det låg eindel morgontåke på fjellet, men denne letta etterkvart.

Det første me traff når me kom opp på høgheiå var to hjortar, mor og kalv. Dei var omtrent på skothold med hagle, dvs ikkje mange meter 🙂 Det byrja smelle fra andre jegrar lenge før me hadde sett fugl. Men etterkvart fann me og ut kvar dei var. Eg og Cato fekk lagt ned to kvar. Ei før lunsj og ei etter. Dei to første fekk me begge i området like rundt Reskjellnuten. Lunsjen hadde me ved Nilsabu, der me fekk servert rykande fersk kaffi og sjokolade av dei to erfarne jegrane som campa der. Medan me satt der og lunsja, såg me eit kull som satte seg i ei høgd. Me tok peiling mot dei. Og det var i området der eg og Jensen fekk våre 2 siste ryper for dagen.

Eg og Kjetil satte snuten heimover sånn rundt 17 på ettermiddagen, me måtte jobbe mandag. Sidan Ingve og Jensen blei igjen på fjellet, kunne me ikkje ta den vanlige båten heim att. Me padla over vatnet i verdens minste heimelaga kano, med det treffande navnet «Ormen Lange». Eg kan seie med eingang at det badekaret var ikkje konstruert for to staute karar, masse bagasje, hagler, fiskastenger og andre ting. Det var ikkje mange centimetrane som stakk over vassflata når me hadde fått stua alt ombord. Å padle Ullsvatnet på langs gikk likevel overraskande greit, trur nesten me var raskare enn båten med motor. 🙂 Og vatnet er ganske langt. (nede til venstre på kartet)

Har litt bilder som blir lagt ut når albumene.mine.nu er på plass igjen 🙂